OPPGAVE >> 6. Les avsnittet «Den tredje – og viktigste – barrieren: Det misforståtte ordet».

STUDIEBARRIERER

Den tredje – og viktigste – barrieren: Det misforståtte ordet

Den tredje og viktigste studiebarrieren er det misforståtte ordet. Et misforstått ord er et ord som ikke er forstått, eller er galt forstått.

Et helt annet sett av fysiske reaksjoner kan forekomme når man leser forbi et ord man ikke forstår. Å gå forbi et ord som ikke var forstått, gir en en tydelig tom følelse eller en utkjørt følelse. En «ikke til stede»-følelse og et slags nervøst hysteri (overdreven engstelse) kan følge dette.

Forvirringen eller den manglende evnen til å forstå eller lære kommer etter et ord som personen ikke har definert og forstått.

Det misforståtte ordet er mye viktigere enn de to andre barrierene. Det misforståtte ordet avgjør evner og mangel på evner. Det er dette psykologer har prøvd å teste i årevis uten å innse hva det var.

Dette er alt mange studievanskeligheter går tilbake til. Å studere forbi misforståtte ord skaper en så omfattende rekke av mentale virkninger at det i seg selv er den primære faktoren når det gjelder dumhet og mange andre uønskede tilstander.

Hvis en person ikke hadde misforståtte ord, ville hans talent være der eller ikke være der, men hans doingness innenfor dette emnet ville være der.

Det finnes to spesifikke fenomener som stammer fra misforståtte ord.

Første fenomen

Når en student ikke forstår et ord, er seksjonen rett etter det ordet tom i hukommelsen hans.

Du kan alltid spore det tilbake til ordet like før der det er tomt, få det forstått, og oppdage at på mirakuløst vis er det tidligere tomme feltet ikke lenger tomt i materialene du studerer. Det er ren magi.

Har du noen gang opplevd å komme til slutten av en side og oppdage at du ikke visste hva du hadde lest? Et eller annet sted tidligere på den siden gikk du forbi et ord du ikke hadde noen definisjon for, eller en ukorrekt definisjon for.

Her er et eksempel: «Man fant ut at når skumskottet kom, ble barna roligere, og når det ikke var der, var de mye livligere.» Det som skjer, er at du tror du ikke forstår hele ideen, men den manglende evnen til å forstå kommer helt og holdent fra det ene ordet du ikke kunne definere, skumskott, som betyr skumring eller tussmørke.

Det andre fenomenet

En misforstått eller ikke-forstått definisjon eller et udefinert ord kan til og med forårsake at en person gir opp å studere et emne, og forlater et kurs eller en klasse. Det å forsvinne på denne måten kalles et blow.

Vi har alle kjent mennesker som entusiastisk startet på et kurs, bare for litt senere å oppdage at personen droppet studiet fordi det var «kjedelig» eller «det var ikke slik de trodde det ville være». De skulle lære seg en ferdighet, eller gå på kveldsskole og få sin eksamen, men fullførte det aldri. Uansett hvor rimelige unnskyldningene deres var, er faktumet at de kuttet ut emnet eller forlot kurset. Dette er et blow. En person blower av bare én primær grunn: det misforståtte ordet.

En person blower ikke nødvendigvis på grunn av de andre studiebarrierene – fravær av masse eller for steil gradient. De frembringer kun fysiske fenomener. Men det misforståtte ordet kan få en student til å blowe.

Det er en bestemt rekkefølge av handlinger som kommer etter et misforstått ord:

Når et ord ikke blir forstått, vil studenten ikke forstå ting som kommer like etter. Dette blir fulgt av studentens løsning for den tomme tilstanden, som er å individuere fra den – noe som betyr å skille seg fra den og trekke seg tilbake fra befatning med den.

Nå som studenten er atskilt fra området som han studerte, bryr han seg egentlig ikke om hva han foretar seg med emnet eller tilknyttede ting eller aktiviteter. Dette – å være atskilt eller forskjellig fra – er holdningen som kommer før man gjør noe skadelig mot noe eller noen.

En skoleelev som har gått forbi misforståtte ord i et fag, vil for eksempel ikke bry seg om hva som skjer i klassen, vil antakelig kritisere faget overfor vennene sine, og det kan til og med hende at han ødelegger utstyr i klasserommet eller mister læreboken sin.

Folk er imidlertid grunnleggende sett gode. Når en person begår en skadelig handling, vil han forsøke å holde seg selv tilbake fra å begå flere skadelige handlinger. Etter dette vil han finne måter han har blitt «galt behandlet» på av andre, for å rettferdiggjøre handlingene sine. Han vil også beklage seg, kritisere og ha en «se-hva-du-har-gjort-mot-meg»-holdning. Disse faktorene rettferdiggjør i elevens sinn en avreise eller et blow.

Da de fleste utdannelsessystemer imidlertid ikke ser med blide øyne på at elevene blower, får dette eleven til å virkelig å trekke seg tilbake fra faget (uansett hva han studerte). I stedet plasserer han et mentalt maskineri der, som kan motta og gi tilbake setninger og vendinger. En person kan sette opp mentalt maskineri når han blir uinteressert i hva han gjør, men føler at han må fortsette å gjøre det.

Nå har vi den «kvikke studenten som aldri anvender det han lærer», også kalt en «glib» student.

Det spesielle fenomenet er da at en student kan studere noen ord og gjengi dem, og likevel ikke delta i handlingen. Studenten får toppkarakter på eksamener, men kan ikke anvende dataene.

Den fullstendig sløve (dumme) studenten sitter rett og slett fast i ikke-forståelses-tomheten som kommer etter et misforstått ord. Han vil ikke kunne demonstrere materialet sitt med et demosett eller i leire, og slike problemer er et sikkert tegn på at det finnes et misforstått ord.

Den «svært kvikke» studenten som likevel ikke kan anvende dataene, er ikke der i det hele tatt. Han har forlengst sluttet å konfrontere (stå ansikt til ansikt med noe uten å trekke seg tilbake eller unngå) stoffet eller emnet.

Kuren for begge disse tilstandene av «kvikk ikke-forståelse» eller «sløvhet» er å finne det manglende ordet.

Denne oppdagelsen av hvor viktig det misforståtte ordet er, åpner faktisk døren til utdannelse. Og selv om denne studiebarrieren er nevnt sist, er det den viktigste.

utmattet eller mangler vitalitet og styrke.

utøvelsen av en handling eller aktivitet.

ting som viser seg, sanses eller observeres; individuelle kjensgjerninger, hendelser eller forandringer slik de oppfattes av hvilke som helst av sansene eller av sinnet; gjelder hovedsaklig for en kjensgjerning eller hendelse hvor årsaken til eller forklaringen på denne er under observasjon eller i ferd med å beskrives vitenskapelig.

å atskille seg selv fra noen, en gruppe, osv., og trekke seg tilbake fra å ha noe med den å gjøre.

stå ansikt til ansikt med uten å vike tilbake eller unngå. Evnen til å konfrontere er faktisk evnen til å være der komfortabelt og sanse.

et ord som ikke er forstått eller er galt forstått.